Dødsfall og arv

Når noen dør, skriver sykehuset eller legen ut en dødsattest. Arvingene må ta stilling til hvordan arven skal deles.

Der dødsmeldingen leveres på papir, skal dødsfallet meldes til tingretten. Vanligvis gjør begravelsesbyrået det på vegne av familien.

Der dødsmeldingen meldes elektronisk, vil meldingen gå direkte til folkeregisteret og dødsårsaksregisteret. Tingretten skal ikke lenger motta papirkopi av den elektroniske legeerklæringen, men kan få bekreftet dødsfallet ved å slå opp i folkeregisteret.

Gravferd

Alle har rett til fri grav. Spørsmål om gravferd, kremasjon og grav kan rettes til kirkelig fellesråd i kommunen. Du finner mer informasjon om gravferd og seremoniar på Regjeringen.no.

Hadde avdøde opprettet testament?

Et testament kan ha bestemmelser om gjennomføring av gravferd i tillegg til fordeling av arv. 

Hvis testamentet er oppbevart ved en av landets domstoler, vil tingretten bli klar over testamentet når dødsfallet registreres.

Oversikt over avdødes formue og gjeld

Hvilke verdier og gjeld dødsboet består av, kan ha betydning når arvingene skal avgjøre om og hvordan dødsboet skal gjøres opp.

Alle arvinger kan kontakte retten og få en såkalt formuesfullmakt. Den kan for eksempel brukes til å få siste års skattemelding og saldoopplysninger fra banker.
 

Arv og skifte

Med skifte menes oppgjør og fordeling av et bo. Arveoppgjør er en ofte brukt betegnelse på skifte av et dødsbo. Eiendeler og formue som avdøde har etterlatt seg, kan fordeles (skiftes) på flere måter. 

Privat skifte

Det vanligste er privat skifte, det vil si at arvingene blir enige seg imellom om hvordan eiendelene og formuen skal fordeles. Ved et privat skifte påtar én eller flere av arvingene seg gjeldsansvaret etter avdøde. Det betyr at arvingen(e) står ansvarlig for all gjeld avdøde etterlot seg.
 

Offentlig skifte

Dersom arvingene ikke ønsker å ta ansvaret med å fordele avdødes formue og eiendeler, kan de be tingretten gjennomføre et offentlig skifte. Tingretten vil da som regel oppnevne en bobestyrer til å forvalte boet på rettens vegne.

Uskiftet bo

Dersom den som dør hadde felles barn med gjenlevende ektefelle eller samboer, har den gjenlevende rett til å slippe å skifte felleseiet med barna de hadde sammen. Dette kalles uskifte eller uskiftet bo. Fellesbarna venter da med å få sin arv til den gjenlevende mor eller far er død. 

Arveavgiften er fjernet

Arveavgiften er fjernet fra og med 2014. Det betyr at du ikke skal sende inn arvemelding eller gavemelding for arv eller gave du har fått i 2014 eller senere.

Veiledning

Det er tingretten som tar seg av skifte av dødsbo. Kontakt disse for å få veiledning. 

Du finner skjema og mer informasjon om dødsfall og arv på Domstol.no. Du finner skjema og informasjon om ytelser ved dødsfall på Nav.no.

Dødsfall, arv og skifte

Domstoladministrasjonen

Her finn du informasjon om og lenker til skjema om dødsfall, arv og skifte.

Gravferd - skjema

Kulturdepartementet

Her finn du skjema for krav om gravlegging og/eller kremasjon og søknad om godkjenning av gravminne.

Hjemmelserklæring ved arv, skifte og uskifte

Statens kartverk

Når en person dør, bør man overføre den avdødes eiendom til arvingene eller til en ektefelle eller samboer i uskiftet bo. Ved privat skifte skal det fylles ut en hjemmelserklæring.

Ytelser til gjenlevende - NAV

NAV

Gjenlevendepensjon (etterlattepensjon) og overgangsstønad til gjenlevende er ytelser som skal bidra til å sikre ektefelle/samboer inntekt til livsopphold etter dødsfall. Hvis du jobber, har barn, er reell arbeidssøker, går på skole eller studerer, kan du også ha rett til andre stønader. Her finner du også en oversikt over slike stønader.  

Etterlattepensjon - SPK

Statens pensjonskasse (SPK)

Når et medlem av Statens pensjonskasse dør, kan ektefelle, barn eller registrert partner ha rett til etterlattepensjon (også kalt gjenlevendepensjon).

Stønad ved gravferd

NAV

Gravferdsstønad skal bidra til å dekke faktiske og nødvendige utgifter til gravferden. Stønaden er behovsprøvd.  

Stønad ved båretransport

NAV

Stønad ved båretransport skal bidra til å dekke utgifter i forbindelse med gravlegging. Stønaden blir gitt når båren med den avdøde må transporteres over lengre avstander.

Bli organdonor

Helsedirektoratet

Å donere organer betyr å gi ett eller flere organer til en annen person. Organdonasjon kan skje fra en person som nylig er død, eller fra en levende donor (familiedonasjon). Levende giver benyttes i Norge bare ved nyretransplantasjoner. Logg inn her for å opprette et digitalt donorkort i kjernejournalen din.

Etterlattepensjon - KLP

Kommunal Landspensjonskasse (KLP)

Etterlattepensjon er en fellesbetegnelse for ektefellepensjon og barnepensjon. Når en som er KLP-medlem faller fra, kan ektefelle, barn eller registrert partner ha rett til pensjon. 

Etterlattepensjon - OPF

Oslo kommune

Når et medlem av Oslo pensjonsforening (OPF) dør, kan ektefelle, barn eller registrert partner ha rett til etterlattepensjon (også kalt gjenlevendepensjon).